Huggormbitt

Bitt av huggorm kan føre til en alvorlig forgiftning på hund og katt.  Forgiftningen etter et huggormbitt kan variere fra total symptomfrihet til sjokkutvikling og kollaps i akuttstadiet, og senskader som nyre- og leversvikt, anemi (blodmangel) og skader på hjertemuskelen.
Symptomer på ormebitt kan være hevelse, smerte, hunden/katten kan bli slapp og nedstemt. Noen kan få mage-tarmsymptomer som oppkast og diarè.

Hunder blir oftest bitt i hode/nese/hals, mens katter oftest blir bitt i en labb. Selv om hunder oftest blir bitt av huggorm i nese og hodet, er akutt pustebesvær veldig uvanlig. Dødeligheten etter huggormbitt hos hund er 3-5 %. Forandringer i nyreverdiene, blodbildet og proteintap kan være en indikasjon på dårligere prognose.
Bittskader i labbene, tunge eller hals gir størst forgiftningsfare! Det finnes ingen sammenheng mellom størrelse på hunden og dødelighet.

Førstehjelp ved huggormbitt:

1. Hold hunden i absolutt ro, spesielt ved bitt i et ben. Bær hunden, eller gå i rolig tempo til bilen. Fysisk aktivitet øker giftspredning og sjansen for alvorlige organskader. Ikke manipulere bittstedet, dette kan gjøre at giften spres mer.

2. Oppsøk dyrlege akutt. Ikke vent!

3. Veterinær undersøker dyret og tar blodprøver. Om veterinæren mistenker en alvorlig forgiftning eller om det er forandringer på blodprøvene må hunden/katten få væskebehandling, smertestillende og motgift.
Man bør følge opp hunder og katter bitt av huggorm med jevnlige kontroller hos dyrlege. 10 – 20% av huggormsbitte hunder sliter med senskader. 

Smådyrakutten deltar i Dyrlegevakta Romerike, som gir akutthjelp 24 timer i døgnet!