Hjem | Informasjon | Kanin

>> Fôring av kanin

>> Kaninenes språk

>> De vanligste sykdommene hos kanin

>> Fluelarveangrep på kanin - myiasis

Kanin

Dvergkaninen har blitt et populært kjæledyr for mange familier, og med god grunn. De er oppvakte og morsomme dyr med masse sjarm, hvis de behandles riktig. Et barn må aldri ha eneansvaret for en kanin, det er viktig at de voksne stiller opp og passer på at alt går riktig for seg.

Kaninen er et sosialt dyr, og trives best i samvær med artsfrender. Men det  er ikke alltid like problemfritt å holde to eller flere kaniner sammen, spesiellt ikke hvis plassen er trang (som f.eks i et bur). Man har større sjanse til å lykkes dersom kaninene ikke tvinges til å sitte oppå hverandre hele dagen. Det beste er å ha en kastrert hann sammen med en sterilisert hunn,og la dem være sammen fra de er små. To jenter kan også gå bra, men da må de vokse opp sammen. Man kan fint ha kun en kanin også, det krever bare mer av deg. Da er det du som må holde den med selskap og fylle dens sosiale behov. En kanin som sitter alene i et bur uten særlig kontakt med mennesker eller andre kaniner har det ikke bra!

Buret bør være minimum 50 * 100 cm langt, jo større jo bedre. Miljøstrø (tre -eller avispellets) er mest egnet som bunnstrø da dette støver mindre og absorberer lukt bedre enn vanlig treflis. Kaninen må få komme ut av buret og springe fritt i huset minst et par timer daglig, for å hindre at skjelettet blir porøst (lettere bruddskader). Tid utenfor buret er også viktig for trivselen,  man vil gjerne se at kaniner hopper og vrir seg i luften av glede når den får springe løst! Stadig flere velger å la kaninen gå løs hele dagen, og da er det viktig å kaninsikre rommene kaninen beveger seg i. Ledninger bør gjemmes bak møbler eller legges i hardplast, og man må regne med at andre ting også kan bli gnagd på. Det er forholdsvis lett å trene en kanin til å gjøre fra seg i kasse; de fleste kaniner er renslige og velger seg et fast hjørne de gjør fra seg i. Her kan man plassere en kasse med miljøstrø i, og legge litt av kaninens avføring oppi - de fleste kaniner vil begynne å bruke den umiddelbart. Enkelte lortkuler må man likevel regne med å finne rundt om kring. Disse skyldes markering og har ingen ting med urenslighet å gjøre.

Kaninen kan stå ute hele året, men da må den vendes til det fra sommeren, når det er som varmest. En utekanin krever et vindtett og isolert hus, fylt med høy eller halm, hvor den kan søke ly. Det er viktig å passe at den alltid har tilgang til vann, spesielt når vannet fryser om vinteren.

Kaninen spiser sin egen avføring. Dette kalles koprofagi, og er veldig viktig for at kaninen skal utnytte all næringen i fôret. Kaninen har to typer avføring; blindtarmslort og ”vanlig” lort,og det er blindtarmslorten den spiser. Blindtarmslorten er bløtere enn vanlig avføring, og kaninen plukker den direkte fra endetarmen. Hvis man ser mye blindtarms- lort i buret, er det et tegn på at kaninen får for mye pellets og grønnsaker. Trapp ned pelletsmengden og gi mer høy!
Normal kaninurin kan variere i farge fra  klar strågul til tykk kremhvit, oransje, brun og  rød. Disse fargeendringene har sammenheng med kaninens diett.

Kaninen er et byttedyr, og vil derfor skjule så godt den kan at den er syk for å ikke tiltrekke seg fiender. Det er viktig å være klar over sykdomstegn og ta kontakt med veterinær dersom kaninen viser tegn til sykdom. Ofte er sykdommen kommet langt på veg når kaninen viser tegn på å være syk, og behandling kreves raskt. For å fange opp lidelser på et tidlig tidspunkt anbefales årlig helsekontroll av kaninen. En kanin med smerter vil sitte sammenkrøpet, gjemme seg, ha forøket respirasjon, skjære tenner, ha nedsatt apetitt, evt diarè, og gå ned i vekt.

Både hann- og hunnkaniner kan være slitsomme i forbindelse med kjønnsmodning og brunst. Typisk er at hannen skvetter urin og vil ri på alt og alle. Hunnen kan bli aggressiv, skvette urin, og bli innbilt drektig. Dette er slitsomt både for kaninen og eieren, og kastrering av begge kjønn anbefales. Kastrering innebærer at man fjerner testikler hos han og eggstokker og livmor hos hun, og vil forhindre de sterke kjønnsdriftene som er årsak til den nagative oppførselen. I tillegg er det helsemessige fordeler med kastrering av hunner. Svært mange ukastrerte hunner utvikler nemlig livmorkreft, som i de fleste tilfeller er dødelig. Hanner kan kastreres fra 3 måneders alder, mens hunner kan kastreres fra de er 5 måneder.