| |
Hjem | Informasjon | Katt
>> Blodtyping av katt
>> Har katten min nyresvikt?
>> Har katten min sukkersyke?
>> Har katten min vondt for å spise?
>> Hypertrofisk kardiomyopati, HCM, hos katt
>> Id-merking av katt
>> Mattilsynets brosjyre om katt
>> Parasittbehandling av katt
>> Tritrichomonas foetus
>> Vaksinering av katt
|
HCM hos katt
Hypertrofisk kardiomyopati er den vanligste hjertesykdommen hos katt. Hypertrofisk betyr forøket, kardio betyr hjerte, myo betyr muskel og pati betyr sykdom – fortykket hjertemuskel sykdom. Ved HCM blir muskelen i venstre hjertekammer fortykket.
HCM kan komme alene (primært) eller som følge av andre sykdommer (sekundært). Sekundært blir venstre hjertekammer forstørret på grunn av en bakenforliggende årsak. Dette kan være hyperthyrodisme, som har direkte effekt på hjertemuskelen og indirekte effekt gjennom nervesystemet og sirkulasjon. Systemisk hypertensjon dvs høgt blodtrykk, øker hjertets motstand for å pumpe blodet ut i kroppen. Dette er det venstre hjertekammer som gjør, og når arbeidet blir tyngre, blir musklene større.
Primær HCM har idiopatisk bakgrunn. Dette betyr rett og slett at vi ikke vet hvorfor sykdommen oppstår. Men selv om årsaken til primær HCM er ukjent, vet vi at det hos Maine Coon og Amerikansk korthår er arvelig. Hos mennesker finner man også lidelsen relativt hyppig i spesielle familier.
Når veggen i venstre hjertekammer blir tykkere så vil dette gjøre rommet inne i hjertekammeret mindre. Dette fører til at det blir mindre blod i hjertekammeret før muskelen trekker seg sammen, og dermed mindre blod som kommer ut i det store kretsløpet – vi sier at cardiac output blir mindre.
I tillegg øker sjansen for at mitralisklaffen, hjerteklaffen mellom venstre hjertekammer og venstre forkammer, ikke fungerer som den skal slik at blod strømmer tilbake i forkammeret. En slik ”utett” hjerteklaff vil lage suselyder i forskjellige former som kan høres med stetoskop og som vi kaller bilyd.
Med slike forandringer kan det videre føre til stase (opphoping) bakover i systemet, som vil resultere et større venstre forkammer og væske i lungene, lungeødem.
Som om dette ikke er nok kan det dannes tromber, klumper av koagulert blod, i det forstørrede forkammeret på grunn av mer stillestående blod. Disse kan plutselig løsne og komme ut i kretsløpet hvor det kan lage blodpropp når åre diameteren blir liten nok. Dette kan komme til syne i form av lammelse eller ustø bakpart.
Sykdommen utvikles over tid, men en katt kan virke helt frisk og raskt bli veldig syk og dø plutselig. Katter er mye flinkere enn hunder til å skjule symptomer på sykdom, i tillegg til at hunder mosjoneres av oss, noe som gjør at et sviktende hjerte lettere oppdages i form av redusert ork.
Når en katt begynner å bli syk av HCM, vil dette kunne sees som nedsatt allmenn tilstand, anstrengt respirasjon (på grunn av væske i lungene), rask hjerterytme og bilyd eller galopp rytme ved auskultasjon av hjerte (bare billyd hos ca 50%)
Dersom det blir tromber i arteriene kan dette sees som lammelse/svekkelse av bakben, kalde bakben med svak eller ingen puls på innsiden av bakbenene, og lår muskulaturen er hard og smertefull ved palpasjon.
Hannkatter er mest utsatt for HCM (75 %). Gjennomsnittsalder er 7 år ved symptom, men dette kan variere fra 5 mnd til 17år. Dersom sykdommen er primær og skyldes arv, kommer den oftest til syne før katten har fylt 5 år.
Diagnostiske hjelpemidler for utredning av sykdommen er røntgen av bryst (lungeødem), EKG, ultralyd, gen testing ( Maine Coon, Amerikansk korthår), blodprøve (hypertyrodisme), og måling av blodtrykk.
Behandlingen må tilpasses den enkelte ut fra symptomer og grad av hjertesvikt. Det er viktig å unngå stress. Dersom katten blir veldig stresset av medisinering er prognosen dårlig. En rolig katt som aksepterer medisineringen vil kunne overleve sykdommen i 2-3 år.
Med tanke på avl er det viktig at det er åpenhet i avlsmiljøer. Dersom en katt blir diagnostisert med HCM, må den ut av avl, og eiere av foreldre og avkom bør informeres. Maine Coon kan gen testest. Men også disse må følges opp, da nye mutasjoner kan oppstå. Katter med positiv test bør ikke brukes i avl
Et minimum for avlsdyr bør være årlig helsekontroll kontroll med auskultering av hjerte. Men siden under 50% har bilyd, bør ideelt sett avlsdyr undersøkes årlig med ultralyd av hjerte. En slik undersøkelse krever både dyrt utstyr og erfaring, da det er en vesentlig forskjell på diagnostisere en katt i svikt, og å ultralyd undersøke katten med tanke på avl.
|
|
