Har katten min nyresvikt?

De vanligste symptomene på kronisk nyresvikt er: drikker og tisser mer, katten blir tynnere, nedsatt appetitt, matt i pelsen og røyter mer. Katten kan ha oppkast, dårlig ånde, betennelse i munnen/tannkjøttet og forstoppelse.
Mange av disse symptomene kan være vanskelige å oppdage, spesielt tidlig i forløpet. Etter hvert kan katten få høyt blodtrykk og nyrene kan bli mindre og få en mer knudrete overflate.

Nyrene sin funksjon i kroppen er mange og viktige, bla regulering av væskebalansen, regulering av blodtrykk og utskilling av en mengde avfallstoffer. Forandringene i nyrene utvikler seg sakte på grunn av nyrenes store reservekapasitet, og idet katten utvikler symptomer er ofte årsaken til nyresvikten borte for lenge siden.

Diagnosen kronsik nyresvikt stilles hos veterinær på grunnlag av klinisk undersøkelse, blodprøver og urinprøver. Noen ganger vil det være nødvendig å gjøre ekstra undersøkelser for å sikre best mulig behandling. De innledende prøvene samt hvordan katten svarer på behandling vil si noe om hvordan prognosen til katten er. Når man først stiller diagnosen kronisk nyresvikt ved hjelp av blodprøver, er mye av reservekapasiteten til nyrene brukt opp, og nyrefunksjonen kan ha gått ned med alt fra 95% til 50%.

Siden primærårsaken til nyresvikten ofte er forsvunnet når symptomer oppstår er ofte støttebehandling det eneste vi kan tilby. Hensikten med denne behandlingen er å gi katten optimal livskvalitet og forsinke utviklingen av sykdommen. Mange katter kan ha god livskvalitet lenge med riktig behandling og oppfølging.

Tiltak man kan gjøre som eier etter at katten har fått diagnosen:

Diett:	- Spesialfõr fra veterinær. Inneholder proteiner av god kvalitet i små mengder.
Øke vanninntak:	- Rent, friskt vann til enhver tid - Gi gjerne våtfõr (tilpasset nyrepasienter) - Tilsett vann i fõret - Gi gjerne biff eller kyllingdeig i tillegg - Gi gjerne tunfiskvann - Kattefontene(noen katter liker rennende vann bedre)
Medisiner:	- Øker blodgjennomstrømming i nyrene og minsker proteintap i urin.
Jevnlige kontroller hos veterinær for å følge utviklingen og vurdere å sette inn andre medisiner.